lørdag 10. juli 2010

Hvordan lykkes med å lære et nytt språk?

Har du lyst til å lære et fremmed språk, eller ønsker du kanskje å forbedre dine engelskferdigheter? Det er aldri for sent å lære. Selv om vår evne til å oppfatte nye og fremmede språklyder er på topp i 2 -4 års alderen og deretter gradvis svekkes, vil vi med alderen utvikle andre ferdigheter som hjelper oss i læreprosessen. Nyere forsknig viser at vi trygt kan gå i gang med et nytt språkstudie selv om vi har passert de 70...

Å kommunisere på et språk består av fire ulike ferdigheter.
Før du går i gang er det viktig å spørre seg selv, hvorfor man vil lære språk og hva man har tenkt å bruke den nye ferdigheten til. Å beherske et språk består nemlig ikke av en, men av fire ulike ferdigheter. Hvilke av de fire ferdighetene du legger mest vekt på, vil variere etter hva du har tenkt å bruke den nye språkkompetansen din til. De fire ferdighetene er:
Kunne snakke språket
Kunne forstå når man hører språket snakkes
Kunne skrive på språket
Kunne lese tekster skrevet på språket
De fire ferdighetene henger selvfølgelig sammen men er samtidig frittstående ferdigheter. Det er mange som forstår et språk, men ikke kan lese tekst på det aktuelle språket (analfabeter). Samtidig vil de ulike ferdighetene styrke hverandre. Er du flink til å forstå et språk, er det lettere å lære å lese på språket. Og er du flink til å lese, vil du også styrke språkforståelsen din osv.

Å snakke og skrive kaller vi ekspressive språkferdigheter. Det handler o å klare å igjenhente ordene fra hukommelsen, og sette dem sammen korrekt grammatisk og formidle et budskap som kan forstås av andre som behersker språket. Når du uttrykker deg er det de ordene du kan godt, det vil si ditt aktive ordforråd du bruker.

Å lese og lytte til det andre sier kaller vi impressive språkferdigheter. Det handler om å forstå betydningen av de ordene som blir brukt. Dette krever mindre ferdigheter i grammatikk. I tillegg vil du ofte forstå flere ord enn dem du kan bruke selv. Det vil si at du har et større passivt en aktivt ordforråd. Men til gjengjelde vil den som snakker (eller skriver) sjelden ta hensyn til ditt begrenset ordforråd og kan komme til å bruke mange ord som du ikke forstår.


De ulike ferdighetene krever ulike læremetoder

For å lære å snakke et språk må du sakke med noen. Du lærer ikke å snakke et språk ved å llese i en lærebok. Reis på ferietur til land der språket snakkes, skaff deg venner å snakke med, bruk skype eller telefon, eller dra på språkskole. Mange språkskoler har også opplegg for voksne.

For å lære å forstå må du lytte til folk som snakker språket. Til dette kan du få god hjelp av språkkurs der tekstene er lest inn på CD, eller språkkurs på nettet. Søk på ditt aktuelle språk eller meld deg inn på www.livemocha.com. Etterhvert som du begynner å forstå mer kan du søke etter TV og radioprogrammer på internnett. Start gjerne med programmer som er beregnet på barn. De har ofte et enklere språk.

For å lære å skrive, må du ta pennen eller PCèn fatt. Løs de skriftlige oppgavene i språkkursheftet ditt, skaff deg brevvenne, eller venner på fasebook som benytter det aktuelle språket. Skriv kjøpeliste eller dagbok på språket du skal lære.

For å lære å lese må du lese. Og for å bli flink til å lese må du lese mye. Husk å alltid lese minst ett kvarter hver dag, helst mer. Les samme teksten flere ganger i starten, da opparbeider du det vi kaller ortografisk lesing. Noe som vil si at du raskt avkoder ordene uten å måtte stave. Teksten må være avpasset ditt ferdighetsnivå. Les enkle barnebøker, og øk så gradvis vanskelighetsgraden på teksten. Deichmanske bibliotek låner ut bøker på mange språk.

Å lære språk er en stor jobb, ting tar tid.

Bare aktiv jobbing over tid gir resultater. Og vi kommer ikke unna de litt mer trivielle læremetodene:
Lær grammatikk
Bygg opp ordforrådet (pugg gloser)
Grammatikk er viktig for å kunne bruke språket riktig og unngå misforståelser. Men man behøver ikke starte for tidlig med grammatikken da blir det bare slit og ikke læring. Bruk først litt tid til å lære deg en del ord og fraser. Når du så begynner å under deg over at et orde en endelse i en setning og en annen endelse i neste setning, er tiden inne til å lære grammatikk. Grammatikken vil nemlig gi svar på hvorfor ordene for forskjellig endelse. Når leser du grammatikk for å få svar på dine spørsmål om språket og ikke fordi du tror du må, dermed husker du bedre det du lærer. Fordi dette er nyttig informasjon for deg.

For å lære et nytt språk må du aktivt bygge opp ordforrådet ditt. Det skjer gjennom at du hører eller leser nye ord, forstår dem og husker dem. For å huske ordet slik at du kan gjenghente det fra hukommelsen når du trenger det må ordet læres godt. Det må pugges. Vi sier at det må skje en vellykket lagring i langtidsminne. Dette skjer når du gir det aktuelle ordet oppmerksomhet og jobber aktivt for å huske det. Når du støter på et nytt ord er det derfor viktig at du dveler ved ordet, og ikke straks går videre i teksten. Skriv ned ordet i arbeidsboka di, si det høyt for deg selv, Ta en ut ut på kjøkkenet og hent deg en kaffekopp mens du sier ordet for deg selv. Gå til bake til arbeidsboka di og skriv det en gang til. Si det høyt til dine venner. Skriv det i hånden din eller på en lapp som du stikker i lomma, og glemm ikke å repetere det flere ganger i løpet av dagen. Da vil ordet plassere seg i ditt indre språkleksikon og du kan hente det frem når du trenger det i din kommunikasjon.

Hver gang du heretter hører eller ser ordet på trykk, vil du (forhåpentligvis) huske hva det betyr, og får samtidig en repetisjon av hvordan ordet uttales eller skrives. Ord som vi har lagret vellykket i vårt indre språkleksikon, får vi en fin repetisjon på hver gang vi møter det igjen i tekst eller tale. Ord vi ikke har klart å lager i langtidshukommelsen vi være ukjente for oss hver gang vi møter det i tekst eller tale. I isteden for at vi får en repetisjon av ordet når vi møter det, får vi bare en ny utfordring med å prøve å forstå. Uten en vellykket oppbygging av ordforrådet vil derfor språklæringen bli stående å "hakke" og videre språklæring går sakte. Det er derfor svært viktig å være aktiv med å lære nye ord godt og slik bygge opp et stort ordforråd. prøv å lære 5 - 9 nye ord hver dag. Små barn i alderen 2 til 4 år lærer i gjennomsnitt 10 nye ord hver dag (ett nytt ord for hver time de er våkne), og bygger opp en funksjonelt hverdagsspråk i denne perioden.

I starten når ordforrådet ditt er lite går språklæringen sakte. Men etterhvert som du lærer flere og flere orde og du blir mer fortrolig med lydene i det nye språket, vil læringen skyte fart. Så ikke gi opp om det hele kjennes tungt i starten! Lykke til med studiet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar